Når eksisterte moderne Adam og Eva?
Av Fazale Rana, fra The Comprehensive Guid to Science and Faith (Kap 8 slutten).

Når dukker anatomiske og oppførsels-bestemt moderne mennesker opp i livets historie?
Tre uavhengige linjer hjelper å etablere vitenskapelig dato for fremdukkingen av H. sapiens sapiens -og herav Adam og Eva, i livets historie.

A. Molekylær antropologi. Vitenskapsfolk som arbeider med molekylær antropologi , studerer genetiske variasjoner til folk rundt i verden. Variasjoner i DNA-sekvenser gir viktige spor om opprinnelsen til -og spredningen av -moderne mennesker.

Bilde 1. Y-kromosom

B. Genetikk: To genetiske markører er benyttet av antropologer: mitrokondrielt DNA og Y-kromosmalt DNA. Disse har gitt provoserende funn.

1. Analyser av mitokondrielt DNA indikerer at hvert menneske sporer sin opprinnelse tilbake til en enkelt opphavelig sekvens, som kan bli tolket som en enkelt kvinne 'mitokondriell Eva').

2. På samme måte indikerer og Y-kromosmalt DNA at alle mennesker sporer sin opprinnlelse tilbake til en enkelt opphavelig sekvens, som kan bli tolket som en enkelt mann (Y-kromosmal Adam). Disse menneskene er funnet å leve for omtrent 150 tusen år siden (+/- 50 tusen). Andre funn viser at dette er vinduet, da moderne mennesker dukket opp:

C. 1. Fossil-registeret viser at hodeformen til moderne mennesker med relativt små ansikter, og forstørrede cerebrale og parietale områder, dukket opp for omkring 130-100 tusen år siden.

2. Arkeologisk register: Dette viser at opprinnelsen til symbol-bruk fant sted for 125-150 tusen år siden. Slik symbolbruk, som å representere verden og abstrakte ideer med symboler, later til å være unikt menneskelige. Det er mest sannsynlig en manifestasjon av moderne menneskelig hjerne-form, spesielt i form av en forstørret parietal hjernelapp.

Bilde 2. Mitokondrier

Disse funnene av mitokondriell Eva og Y-kromosomal Adam åpner muligheten for at det tradisjonelle teologiske, og det vitenskapelige, synet på menneskelig opprinnelse kan harmonere.

Men fra evolusjonært hold har det vært hevdet at genetisk mangfold, viser at menneskeheten oppsto fra tusenere av individer, ikke to. Hovedgrunnen for dette kravet kom fra estimater om opprinnelige populasjons-størrelse for mennesker, basert på genetisk mangfold, ved hjelp av matematiske metoder.

En har metoder til å validere populasjon-størrelses-metoder, som støtter seg på genetisk materiale. Men resultater viser at genetisk mangfold ofte er mye større enn forventet, ut fra modeller om genetisk mangfold og populasjons-størrelse. Der genetisk mangfold er kjent, feiler man, og angir ofte en større populasjonsstørrelse enn de faktisk var.

I lys av slike betraktninger, er det verdt å merke at biolog Ann Gauger og matematiker Ola Hössjer demonstrerte ved hjelp av matematisk modellering at mangfoldet i dag, hypotetisk kunne gjøres rede for ut fra ett menneskelig par i opprinnelsen. De fant ut, at under visse scenarier, kunne ett menneskepar som levde for ca. to hundre tusen år siden, gi opphav til dagens populasjon av mennesker, med deres observerte genetiske mangfold -kortere tid om forutsetningene ble satt litt mindre strengt. Denne modellen passet (betydelig) bedre med dataene, enn den med felles avstamning.

Det ligger altså innenfor mulighetenes grenser at menneskeheten stammer fra ett opprinnelig par.

Bilde 3. Kommunikasjon -element i relasjoner

Kan vitenskap uttale seg om gudbilledlighet?
Det er ingen eksplisitt erklæring om hva Guds bilde innebærer, likevel har teologer tlbudt tre ledende syn: Likhetssynet, det representative synet og relasjons-synet: Likhetssynet beskriver mennesket som åndelige, men like fullt begrensede og endelige, likhet med Gud. Dette synet støttes av skriftsteder som Kol 3,9-10 og Ef.4,24. Her oppmuntrer Paulus de kristne til å tillate at Guds ånd omformer dem i sin skapers bilde. Det innebærer at Guds bilde inkludere evne til kunnskap, forståelse, kjærlighet og rettferdighet. Dette er egenskaper som skiller mennesket fra alle andre skapninger.

Bilde 4. Mennesket består av legeme, sjel og ånd

Spesielt inneholder Gudsbildet flg. fasetter:
*En moralsk komponent: Mennesket forstår rett og galt og har en sterk intern sans for rettferdighet.
*En åndelig komponent: Mennesker gjenkjenner en realitet bakom fysisk liv og dette universet (Fork 3,11).
*En relasjonell komponent: Menneskelige vesener relaterer til Gud (Joh 17,3), andre mennesker og seg selv.
*En intellektuell komponent. Mennesker besitter egenskap til å resonnere og tenke logisk. Vi driver med abstrakt tenkning, og uttrykker oss i komplekst, abstrakt språk.
*Vi uttrykker oss kunstnerisk gjennom kunst, musikk, litteratur, vitenskap og tekniske oppfinnelser.

Mens kristne historisk sett har betraktet mennesket som unike fra alle andre skapninger på planeten, har antropologer historisk benektet begrepet menneskelig eksepsjonalitet. De hevder at mennesket skiller seg bare gradsmessig fra dyrene, ikke ut fra slag eller sort. Likefullt er det en økende minoritet av antropologer og primatologer, som nå hevder at mennesket faktisk er enestående, fordi vi er de eneste som besitter flg. kombinasjon av kvaliteter: *Kapaitet for symbolbruk *En teori om bevissthet *Kapasitet til å danne komplekse sosiale nettverk *En endeløs skapende evne

Det siste dreier seg om vår evne til å (re)kombinere symboler i språk, musikk og utsmykning, samt en frodig fantasi.. Vi ønsker også å kommunisere scenariene vi konstruerer i sinnet vårt. I mange henseender , står disse kvalitetene som vitenskapelige beskrivelser av Gudsbildet. En nødvendig stimulus, var formodentlig framdukkingen av språk. Utvkling av teknologi er et annet kjennetegn.

Vitenskapelig evidens for gudbilledlighet, for et opprinnelig menneskepar, og timingen av det paret, forsterker riktigheten av den bibelske beretningen. Det har ikke eksistert noen annen tid i menneskets historie, som det har vært mer vitenskapelig troverdig å holde et tradisjonelt teologisk syn på Adam og Eva.